Klar for Sicilia

I år har jeg todelt sommerferie. 2 uker etter at Island-kofferten er pakket ut og 9 vakter på sykehuset, er kofferten pakket igjen. Denne gangen med sommerklær! I morgen går turen til Sicilia på jentetur. Der venter en uke med 30 grader og sol. Endelig skal jeg få brukt sommerklærne mine. Jeg tror halvparten av det jeg pakker med meg har prislappen på fremdeles. Det er så rart, mens jeg har vært på jobb har jeg ønsket at jeg hadde fri slik at jeg kunne pakke. Men når jeg nå først har fri, har det vært skikkelig tiltak. Jeg pleier alltid å pakke for mye, men nå har jeg virkelig prøvd å pakke fornuftig.

 

Jeg må si at dette er en fin forandring fra ullundertøy og tursko.

Jeg har ikke vært på chartertur på 5-6 år, tror jeg. Sist gang var jeg og ei venninne på Kreta i en uke. Vi bada, leste og drakk Breezer mens vi spilte spill. Jeg sier ikke nei takk til en slik ferie igjen, selv om jeg godt kan bytte ut Breezer med rødvin. Vi har leid 2 leiligheter uten tilgang på basseng (men aircon heldigvis) så jeg satser på late dager ved stranden, god mat og hyggelige kvelder på balkongen.  

Måtte skaffe meg nytt pass i sommer. For et slit det er med køen på politihuset. Hjelpes!

Når jeg reiser på ferie, og da spesielt charter, har jeg pleid å pakke med meg minst 3 bøker. Denne gangen blir bagasjen litt lettere (ikke at det var nødvendig, har kun 10 kg så langt) da jeg fikk Kindle til jul (til min bokelskende søsters fortvilelse). Den er perfekt å ha med på tur. Den veier bare noen hundre gram og jeg kan ha så og si ubegrenset med bøker på den. Det er helt nydelig. Jeg pleier å gå på bargain hunt for å finne bøker med gode tilbakemeldinger jeg ellers ikke ville visst om, til under 5 $. 

Akkurat nå leser jeg The Bad Boy Bargain. Jeg har lest 60 % av boka siden i går, så jeg blir nødt å kjøpe en eller to nye før jeg drar. Den gir meg "all the feels". Min type bok! 

Jeg tenker at jeg skal prøve å blogge fra mobilen hvis det lar seg gjøre. Hvis ikke blir det et innlegg som Island-innlegget når jeg kommer hjem. God sommer da! 

Enkelt middagstips!

Jeg vil dele denne enkle middagen med dere. Jeg har som oftest alle ingrediensene tilgjengelig i hjemmet, og den kan varieres etter smak og behag. Jeg startet å lage den som sykepleierstudent. Den er billig og enkel! 

Det er en kyllingsuppe eller gryte utifra hva du ønsker. 

Det du trenger er: 

Litt olje til steking
1/2 eller hel grillkylling (evt. strimlet, stekt kyllingfilet)
1 gul løk
1 fedd hvitløk
1 rød chili
4 dl kyllingbuljong
1 dl fløte
1 boks hermetiske hakkede tomater
Salt og pepper

Pasta/nudler/ris

I går ble det en mellomting av suppe og gryte med eggnudler

  • Fjern alt kyllingkjøttet fra bena og del det i biter. Personlig liker jeg de litt store. 
  • Finhakk hvitløk, løk og chili. Stekes til blankt i en stor gryte med litt olje. Bland inn kyllingen. 
  • Tilsett kyllingbuljong (jeg bruker kyllingfond) og tomatene (Mutti, bedre konsistens og smak). La det småkoke noen minutter før du tilsetter fløten. 
  • Smak til med salt og pepper. 

Var ikke det lett? Og ikke minst raskt!

Hvis du vil lage det som en suppe, pleier jeg å doble oppskriften utenom løk-, chili- og kyllingmengden og koke makaroni eller eggnudler i gryten sammen med det andre slik at jeg kan se hvordan konsistensen blir. Dersom jeg vil ha det som en gryte sørger jeg for at jeg alltid bruker en hel grillkylling og koker pasta eller ris ved siden av. 

Dette er kun en grunnoppskrift. Hadde jeg hatt mer grønnsaker hjemme, hadde jeg puttet det i. Det samme gjelder tilbehøret. I går da jeg lagde det, brukte jeg eggnudler som har stått i skapet i flere år. Det er en gryte/suppe du bare kan slenge ingredienser i og så blir det godt og billig! Dagen etter har man gode rester også!

Bon appetit

Undervurderte serier

I dag er jeg sengeliggende så og si. Jeg skulle egentlig på dagvakt, men ryggen min hadde andre planer. Skjønner ikke hvorfor den gir meg plager. Har aldri hatt problemer med ryggen før. Kanskje det er all bilkjøringen på Island?

Med smertestillende og varmeflaske har jeg klart å kave meg ut til sofaen i det minste. For å få tiden til å gå og distrahere meg fra smertene, ser jeg på serier. Det er mange serier jeg elsker å bingewatche, og mange av dem har ikke fått den oppmerksomheten jeg synes de fortjener. Så jeg har laget en liste over serier jeg synes er undervurderte som jeg vil tipse om. 

 Miranda - Hvor skal jeg starte? Miranda Hart, den morsomste britiske komikeren etter min mening, har skrevet og spiller i denne sitcomen. Miranda er awkward, drømmende og gir noen blikk til kamera som kan få meg til å bryte ut i latter. Catchphraser som går igjen er "such fun", "bear with..." og "previously in my life...". Dette er en serie som bare må ses! Det er britisk humor på sitt beste (hvis du har lik humor som meg). Det beste er at Miranda selv har lagt ut alle episodene (2 sesonger) på vimeo (gratis!). Enjoy!

 Bilderesultat for miranda series

 A Young Doctor's Notebook and Other Stories - Daniel Radcliffe spiller hovedrollen sammen med Jon Hamm. Hvem hadde trodd at Daniel Radcliffe hadde et komitalent? Seriens handling er lagt til en bitteliten plass i Russland under den russiske revolusjonen. Den nyutdannede legen, som var "top of the class in Moscow", får seg jobb her, flere dagers reise fra nærmeste by. Uten en legekollega som kan lære han opp finner han snart ut at å være boksmart ikke er det samme som å ha erfaring. Med tanke på at jeg jobber innen helsevesenet er det kanskje ikke så rart at jeg liker serier som inneholder noe med medisin, men den er faktisk ganske morsom og underholdende, og derfor verdt å se. Før lå hele serien ute på Netflix, men av en eller annen grunn har den blitt fjernet.  

Bilderesultat for a young doctor's notebook

ღ Call the Midwife - I London på 1950-tallet følger vi jordmødre som gir omsorg i svangerskap og fødsler til de gravide kvinnene i bydelen East End. Serien er basert på ekte hendelser fra Jennifer Worth sine opplevelser da hun jobbet der. Casene i serien er realistiske, noe jeg som jordmor setter stor pris på. I tillegg blir vi kjent med jordmødrenes private liv i, til nå, 7 sesonger (flere er ventet). Det er en feel-good serie (oftest) og ga meg en litt "Downton Abbey"-følelse, selv om de to egentlig ikke er relatert til hverandre i det hele tatt. De fleste sesongene ligger på Netflix. 

 Lovesick - Britisk serie som ved første øyekast kanskje virker litt kjedelig. Men det handler om Dylan som for første gang i livet tester seg for kjønnssykdommer og til sin store fortvilelse har en. Han kontakter alle jentene som kan ha smittet han eller som han kan ha smittet, og vi får være med. Serien har en typisk britisk sjarm og er verdt en titt. Finnes på Netflix.

Bilderesultat for lovesick

ღ Party Down - En morsom amerikansk serie som handler om unge lovende som håper å bli store i Hollywood, men som jobber i et cateringbyrå. De jobber på et nytt event hver uke og med det følger nye morsomme situasjoner. Det er 2 sesonger, hver episode er på 30 minutter og er perfekt for en fyllesjuk søndag. Denne fantes også på Netflix før, men er nå tatt vekk, til min store fortvilelse. 

De to siste seriene jeg vil tipse om er ganske populære i min vennekrets, men usikker på om de er det blant andre. Derfor velger jeg å tipse om dem også. 

 Boys - Vi følger Victor og Leo, to svenske menn i 20-åra som prøver å slå gjennom i musikkbransjen. Victor spilles Adam Pålsson, en av mine absolutt favorittskuespillere. Bare han er grunn nok til å se serien. Episodene varer i ca 15 minutter, så før du vet ordet av det har du sett alt. Sangene duoen har laget har havnet rett på spillelista mi. Uten at jeg vet hvorfor får jeg litt Skam-vibber av serien. Serien ligger i sin helhet på NRK sine nettsider. Kos deg!

Bilderesultat for boys serie

ღ Derek - Dette må være en av de søteste seriene jeg noensinne har sett! Ricky Gervais har lagd og spiller hovedrollen i Derek. Derek er assistent på et sykehjem og har et nydelig syn på verden. Han elsker dyr og ser kun det beste i verden. Bestevennen hans, fylliken Kev, er en god grunn til å se denne serien. Finnes på Netflix!

Er du enig med min liste?

God søndag!

 

Island - et uforglemmelig eventyr

Å være på ferie for så å skrive innlegg om det etterpå har fått meg til å innse at jeg må bli flinkere til å ta bilder. Det er litt kjedelig å lese om ting jeg ikke kan vise bilder av. Så beklager det på forhånd...

Jeg har akkurat kommet hjem fra en vidunderlig tur på Island! Jeg har vært på tur med en gruppe bestående av 28 stykker som har kjørt rundt på Island i nesten en uke. Vi fikk beskjed om å være forberedt på motortrøbbel, punkteringer og dårlig vær, men det har vært en tur uten noen av delene (så og si). Vi startet i Reykjavik. Det jeg husker best fra den byen er middagen på Tapas Barinn (omg!) og dansing på Pablos Discobar. Men Reykjavik var absolutt ikke hovedgrunnen til at jeg dro. Planen for turen så slik ut: 

I tillegg kjørte vi fra Siglufjordur til Keflavik da vi skulle til flyplassen. Kan på en måte si at jeg har "rundet" Island.

Dag 1 Reykjavik - Landmannalaugar

Vi kjørte fra et tåkete Reykjavik mot Landmannalaugar. Planen var et stopp for å handle mat for et par dager, utstyr som manglet og litt offroadkjøring. Selve kjøringen skulle ta 3 timer i følge google maps, men vi brukte nok nærmere 10 timer. Veiene vi kjørte var som oftest bare åpninger mellom lavastein, markert med pinner i grusen eller så gikk en elv rett gjennom dem. 

Mye av grunnen til at det tok tre ganger så langt tid å kjøre, var at vi ville ut og se og ta bilder.

Typisk landskap den første dagen.

Å krysse elver i veien måtte vi gjøre flere ganger. Det var faktisk ganske nervepirrende da jeg satt bak rattet. Spesielt etter at vi måtte hjelpe noen svensker som var strandet midt i en elven. Tror ikke de kom til å få start på den bilen igjen!

Svenskene vi hjalp (bilde lånt av G.)

Til slutt ankom vi Landmannalaugar, et sted som er kjent for fine turer og en badeplass der kaldt vann og varmt vann møtes. Dessverre så kom vi frem så sent at vi bare fikk mulighet til å sette opp telt og lage middag. Selv om bading hadde vært deilig, blåste det så mye den kvelden at å kle av seg, virket uaktuelt. Derfor sparte jeg det til etter frokost neste dag. Det var deilig! Jeg har oppdaget i senere tid at jeg har tatt lite bilder fra turen, sikkert fordi så mange andre tok bilder hele tiden. Det er mye jeg i ettertid skulle ønske at jeg hadde tatt bilde av. Som for eksempel min første natt i telt på 7 år. Jeg kan jo si at jeg overlevde. Jeg sov ikke så godt fordi jeg frøs på nesen store deler av natta (dårlig nesesirkulasjon), men det ble heldigvis bedre de andre nettene. 

Campingplassen på Landmannalaugar og bilene våre. (Bilde lånt av G.)

Dag 2 Landmannalaugar - Skaftafell

Vi kjørte ganske målrettet mot Skaftafell og Vatnajøkull denne morningen. Vi hadde en date med en isbre kl. 16. 

Det var en fryd for øyet å kjøre mot Vatnajøkull.

Da vi var kommet frem til campingen var det bare å slenge med seg det aller viktigste og løpe mot bussen som skulle ta oss med til foten av isbreen. Med brodder på og ishakke i hånda fulgte vi guiden oppover isbreen. Mye av den er dekket av lavasand, så det som ser ut som jord og sand er faktisk is det også. 

Gjengen på tur oppover isbreen (bilde lånt av G.)

Utsikten var heller ikke så verst.

Etter et par timer ble vi busset tilbake til campen, og sørget for at vi fikk telt over hodet og grillmat i magen. Jeg fikk den grufulle oppgaven å styre musikken. Jeg har totalt forskjellig musikksmak fra de andre jeg var på tur med. Men det var de som spurte meg, så da ble det alt fra Freddy Kalas til Bloodhound gang. Beklager hvis ørene deres fremdeles blør litt. Jeg koste meg hvertfall! Etter en kveld med god musikk, hyggelig selskap og store mengder alkohol var det på tide å kaste seg i soveposen og gjøre seg klar for dag nummer 3.

Dag 3 Skaftafell - Jökulsarlon - Egilsstadir

Vi trengte ikke å kjøre langt for å komme til neste opplevelse. Jeg ante ikke hva vi skulle, bortsett fra at det involverte en båttur. Idet vi krysset en bro så jeg meg til venstre. Det var helt magisk! Isblått hav, knallblå himmel, Vatnajøkull i horisonten og hundrevis av isfjell! Jeg trodde at det var en bluescreen og at alt var falskt. Det så helt uvirkelig ut! Det var her vi skulle på båttur, i Jökulsarlon. Det er en stor lagune der Vatnajøkull brytes opp og danner store isflak. 

Redningsvesten på! Bilbåten vi kjørte i tok oss med rundt isfjell. Vi håpet å få se seler, men de var sjenerte den dagen.

Kameraet klarte ikke fange hvor fantastisk flott Jökulsarlon var. Han ene vi reiste med synes det var så flott at han bestemte seg for å teste ut badetemperaturen. 4 grader ish... Han er gal!

 

Fikk noen av reisekompanjongene mine til å stille seg opp foran utsikten. Kjekke menn i flott landskap.

Vi kunne ikke bli der for alltid. Vi skulle videre mot Egilsstadir. Jeg kjørte store deler av denne dagen. Opp i fjellene, grusveier, bratte bakker, sauer i veien. Lydløst med unntak av en bekk her og der og bilen vår da.

Det var litt kjedelig å sitte i en bil hele dagen når Islands fineste sommer dag på flere år ertet opp på utsiden. Det ble flere stopp for å ta bilder og nyte sola. Det var litt overkill å ha på ullundertøy. 

Denne natten skulle vi sove på hostel. Det var svømmebasseng og hotturpottur (hottub). Det var det første stedet vi besøkte, før vi spiste middag etterfulgt av hygge i spikerlavoen. Bålet var fyrt opp, alkoholen ble sendt på utallige runder og latteren spredte seg fort. 

Noen av de herlige folka jeg reiste med koser seg i spikerlavoen.

Dag 4 Egilstadir - Askja - Herðubreiðarlindir

Hovedmålet for dagen var å komme seg til Askja, hardcore islandsk natur på sitt beste! Vi hadde mange timer i bilen, igjen i nydelig vær kjørende gjennom lavalandskap. 

For noen holdt det ikke å holde seg inni bilen. Jeg hadde også syyykt lyst å gjøre det, men det var så mye sandstøv i lufta at øynene mine ikke taklet det!

Do midt i ødemarka. Island tenker på alle.

Okey, så Askja. Jeg fikk høre at det var en varm kilde, et vulkankrater vi kunne bade i. Og at vi skulle bade i "babykrateret". Vi måtte gå et stykke i islandsk ørken for å komme dit. Det var bare sand så langt øyet kunne se, men plutselig slo svovellukta mot meg. Et sikkert tegn på at man nærmet seg varmt vann. Jeg så for meg et "babykrater" på 15 meter i diameter, men det som møtte meg var noe helt annet. Det var en gigantisk innsjø som møtte oss, og nærmest oss var dette "babykrateret". 

Det er vanskelig å forstå hvor stort det var. Men hvis dere ser nøye etter er det tre små prikker i sola (ca midten av babykrateret). Det er tre av reisekompanjongene mine som bader. 

For å kunne bade der måtte man ned en kjempebratt skråning. Jeg skulle ned dit! Vannet var som i den blå lagune (har jeg blitt fortalt). Helt umulig å se noe gjennom det. Flere steder i bunnen var det gjørmepunkter så vi kunne gjørme oss inn. Vannet var ca 28 grader. Hvis du gravde føttene ned i bunnen, kunne man nesten brenne seg, det var så varmt. Etterpå luktet vi deilig svovel, haha! 

Denne natta var planen at vi skulle campe i ødemarka, men vi fant aldri et egnet sted, så vi endte opp på en camping som het Herðubreiðarlindir i midten av ingenplass. Men det var som en oase i ørkenen. 

Midt i ørkenen møtte dette oss. Det var nesten ingen andre på campingplassen enn oss. Jeg synes absolutt at dette var det fineste stedet vi sov. Selv om vi nesten blåste bort på et tidspunkt. (Bilde lånt av G.)

Dag 5 Herðubreiðarlindir - Myrvatn - Akureyri

Dag 5 var siste dagen i leiebilene. Turen gikk til Myrvatn først. Her besøkte vi først en grotte med en varm kilde som holdt 43-45 grader. Den heter Grjotagja. Det var ganske smertefullt å bade der i starten, men så lenge jeg holdt meg i ro, var det deilig. Det er ganske spesielt at det er naturen som har laget det stedet. 

Se for dere dette bare med 20 mennesker og øl, haha. Svært idyllisk (lånt bildet av internettet).

Videre gikk turen til Dimmuborgir, et lavalandskap som er blitt svært turistifisert. Det er jo spesielt, men vi hadde vært på så mange steder iløpet av turen som ikke var preget av turisme at Dimmuborgir ble en liten skuffelse. 

Dette hullet i fjellet i Dimmuborgir er visst veldig kjent. Har blitt tatt bilde av inni der, men aner ikke hvem av de jeg reiste med som sitter på bildene...

Etter et nært heteslag der (var så varmt!) tok vi fatt på den siste strekningen til Akureyri. Her sjekket vi inn på Akureyri Backpackers (et skikkelig bra hostell) og rakk akkurat happy hour! Island er skikkelig dyrt, så en hver mulighet for å få noe billigere ble kapret! Noen øl, en dusj og litt oppdolling senere spiste vi middag i en badstue. Det var ingen badstue da, men et rom i en restaurant der 2/4 vegger var dekket av glass uten mulighet for å lufte. Etterpå testet vi utelivet, noe live musikk. Islands jenterap blant annet. Spenstig. Haha. 

Dag 6 Akureyri - Siglufjordur

Vi fikk en halv dag i Akureyri for å oppleve byen. Det er en liten by, men veldig sjarmerende. Bortsett fra gatekunsten... Den var litt sær:

Som jordmor syntes jeg denne "skulpturen" var veldig komisk. Sen avnavling som vi kaller det. 

Det var jo ikke sååå mye å se i byen, så islendingene vi reiste med sa at vi burde oppleve svømmehallen. Hmm, okey. Svømmehall på islandsk er ikke det samme som svømmehall på norsk. For det første var det utendørs. Det var to store basseng, flere små og alle holdt forskjellig temperatur. Jeg nøt det meste av tida der i 30 - 43 grader. Når jeg ikke storkoste meg i de to skliene de hadde. Det var et badeland! Og jeg ble som et lite barn igjen. 

På ettermiddagen tok vi bussen til vår endelige destinasjon, Siglufjordur. Vennene våre som hadde organisert hele turen for oss skulle gifte seg der! Vi innkvarterte oss i flere forskjellige airbnb-hus. Vi bodde i et skikkelig koselig hus for 6 personer som ble kalt Landakot. Det var akkurat som på bildene og fremsto som svært sjarmerende. 

Dag 7 - Dag 9 Siglufjordur

En del av fredagen skulle brukes på hesteryggen. Hva er vel bedre enn å ri islandshest på island? Da jeg var yngre gikk jeg på ridning, men jeg var litt småredd for hestene, så jeg sluttet. Det angrer jeg litt på. Enhver anledning jeg har for å ri nå, griper jeg. Jeg synes hester er nydelige dyr og blir avslappet rundt dem. Sist jeg ridde på hest, tror jeg var i Indre-Mongolia for 6 år siden. De hestene var helt umulig å styre da de kun fulgte lederen. Denne gangen var det helt annerledes. Jeg fikk ri på Gustur, en mørk islandshest. 

 

Blid og fornøyd på hesteryggen

Vi var en ganske stor gjeng på tur, 18 stykker, der flertallet ikke hadde ridd noe særlig før. Vi ridde i sikkert 2 timer i lavt tempo siden det var så varierende erfaringer blant oss. Det var likevel to stykker som falt av hesten, en som mistet kontroll (les: ikke tok kontroll) og en fordi hesten snublet. 

 

Gustur likte å ligge i front

Noen av oss synes turen var for kort og at vi var litt for mange på tur. To av guttene som aldri hadde ridd før organiserte en ny tur på søndagen for noen få av oss. Da var vi kun 7 på tur. Turen gikk opp i høyden denne gangen. Vi lærte tølt og galloperte litt. Det var en mye bedre tur enn den første, og jeg er så glad for at jeg fikk anledning til å være med. Når Gustur tøltet i nedoverbakke fikk jeg latterkrampe fordi jeg synes det var så morsomt. Men det var kanskje feil dag å ikke ha på seg BH. Det gjorde litt vondt etterhvert.

Jeg merket ikke at det regnet engang, det var så gøy!

Meg og turkompis Gustur

Mellom rideturene var det lørdag og bryllup. Det var hovedårsaken til at det ble tur til Island. Det var et ganske annerledes bryllup. Vielsen fant sted i Herring Era Museum. 

Satt på bakerste rad og ventet på brudeparet.

Mens vi ventet på at brudgommen skulle gå opp, var det bruden som kom istedenfor. Hun ble stående ved "alteret" og vente på brudgommen, og han ble gitt bort av moren sin. De hadde snudd det på hodet. Veldig artig! Det var en kort seremoni, over på under 10 minutter, tror jeg, men helt i deres stil. Da de hadde sagt sine "ja", spratt champagnekorkene fra galleriet og vi feiret med sprudlende! Men det var ikke bare under seremonien ting var snudd på hodet. Buketten skulle kastes av brudgommen og ungkarene skulle fange den. 

Det var svært tilfredstillende å se på mennene prøve å fange buketten! Denne gangen kunne de ugifte mennene "henges ut". Deilig at jeg slapp!

Etterpå flyttet vi oss til nabobygget som også var en del av museumet. Det var satt opp et langbord mellom to gamle fiskebåter (som jeg selvfølgelig ikke tok bilde av!). Alle hadde fått hemmelige oppgaver. Jeg skulle gi en skål til brudgommens familie. Jeg var ikke særlig fornøyd med oppgaven siden det føltes veldig unaturlig å gjøre det når jeg ikke kjente dem. Naboen min var også misfornøyd, så vi bestemte oss for å bytte oppgave uten å vite hva den andre hadde. Da skulle jeg skryte uhemmet av eget antrekk tre ganger iløpet av kvelden. Det var jeg mye mer komfortabel med. Jeg ble avslørt en gang da, men de andre gangene tror jeg faktisk at folk trodde jeg var sykt fornøyd med kjolen min (har selvfølgelig ikke tatt bilde av meg selv i finstasen heller). 

Resten av kvelden var jeg selvutnevnt danseambassadør. Jeg danset og danset og danset, og dro alle jeg kunne opp på dansegulvet! På et tidspunkt foretok jeg og en av de andre gjestene "Dirty Dancing"-løftet. I ettertid burde vi vel egentlig ikke gjort det. Vi hadde prøvd en gang i svømmehallen som gikk bra, men nå var vi beruset og fikk ikke hjelp fra noe vann. Men det gikk faktisk overraskende bra! Takk for en flott fest, alle sammen!

Dag 10 Gullfoss - Geysir - Hjemreise

Siste dagen var kommet. Avreise til Norge var kl. 01.10.  Leiebilen skulle hentes i Akureyri. Selvfølgelig hadde ikke bestillingen vår blitt registrert selv om pengene var trukket fra kontoen (tips: sørg alltid for at man får bestillingsbekreftelse), så mens alle de andre kjørte avgårde, ble noen av oss sittende igjen og vente på en bil. 

Satt igjen med all bagasjen vår. Havna 1-2 timer bak de andre. 

Vi lot ikke forsinkelsen hindre oss fra å kjøre innom de stedene vi hadde planlagt da. Første stopp var Hveravellir. Et område med varmt vann (80-100 grader) strømmende gjennom landskapet. Det var laget et lite basseng som vi badet i (blandet med kaldt vann så klart). En rask dukkert før vi måtte kjøre videre.

Hveravellir

På vei fra Akureyri til Keflavik kan man kjøre innom noen av de mest kjente attraksjonene Island har å by på. Gullfoss var neste stoppested. Det kjempefint fra avstand, men jo nærmere jeg kom, desto våtere ble det og humøret mitt sank. Det er så typisk meg. Men nå kan jeg si at jeg har vært der hvertfall!

Obligatorisk bilde foran fossen (med regnbue og greier) i den tørre sonen.

10 minutter unna fant vi geysir. Vi fikk se 3-4 utbrudd iløpet av en 15 minutters periode. Det er helt sært å stå å vente på. Alle står klare med kameraer og når noen tror at noe skal skje, hauses stemningen opp. 

Geysir! Woop woop!

Kort tid etter kjørte vi gjennom Tingvellir, der den amerikanske og den europeiske kontinentalplantene møtes. Vi hadde dessverre ikke tid til å stoppe, siden vi hadde et fly å rekke. Ferden mot flyplassen måtte fortsette. Fra Reykjavik til Keflavik fikk vi en flott avskjed i form av solnedgangen. 

Som dere kanskje har fått med dere, var vi utrolig heldige med været mens vi var på Island. Det var kun i Reykjavik og Siglufjordur at vi hadde det kaldt og overskyet. Resten av ferien var vi så heldige! Hvem hadde trodd at jeg skulle bli solbrent på Island, liksom?

Turen vi tok er absolutt noe jeg vil anbefale. Jeg kunne ikke bedt om en bedre gjeng å reise med! Takk til Guddi og Marianne som inviterte oss med. Jeg har fått flere minner for livet 

 

 

Endelig ferie (til kaldere strøk)

Det har vært stille fra meg de siste dagene fordi jeg har brukt tiden til å forberede meg til ferien. For meg starter den i morgen! Men først må jeg på nattevakt (buu). Er spent på hvordan jeg kommer til å klare meg; Går av vakt kl. 08, må reise til flyplassen kl. 13... og jeg som sliter sånn med å sove i sittende stilling. Spørs om jeg kommer til å være noe godt selskap når vi kommer frem (og underveis for den saks skyld).

Uansett, sommerens første reise går til Island. Jeg gleder meg til en annerledes ferie, fylt med eksotiske landskap og spennende opplevelser. Vi skal tilbringe flere av nettene der i telt, så siden helgen har jeg testet utstyr. Det blir 6 dager med mye bilkjøring, fra Reykjavik via sørkysten til østkysten, og til slutt opp til Nord-Island hvor vi skal avslutte hele reisen i et bryllup. Hurra! 

Her ligger jeg behagelig på liggeunderlaget mitt i den rosa soveposen min. Jeg kokte inni der. Var noen og 20 grader innendørs, spørs hvor komfortabel jeg blir når gradestokken nærmer seg 5-tallet. 

Jeg har ikke tenkt å blogge noe fra Island, men jeg håper å få skrevet et sammendrag av turen når jeg kommer tilbake siden vi skal kjøre rundt på store deler av øya. Selv om jeg går inn for å blogge når jeg reiser, ender det alltid opp med at jeg har lyst til å bruke tiden min på andre ting når jeg først er et nytt sted. 

Blogges i august! 


 

Knestående forløsning

En av hovedoppgavene til jordmødre i utdrivningsfasen er å forebygge rifter i perineum (mellomkjøttet). Det krever god oversikt over perineum og god støtteteknikk (finskegrepet). Fødende kan i utgangspunktet selv velge hvilken fødestilling de ønsker å bruke, så lenge jordmor anser det som forsvarlig. Ryggleie, knestående støttende på albuer eller sideleie er noen populære fødestillinger. Disse fødestillingene gir god oversikt i perineum, men det er ikke alle jordmødre som vil forløse i alle stillinger. I løpet av studietiden er det ryggleie vi i hovedsak blir opplært til å bruke finskegrepet i, og derfor "må" alle mine fødende føde i ryggleie. Litt selvmotsigende er det at det i den ene pensumboka står at ryggleie bør unngås fordi det i utdrivningsfasen kan påvirke oksygentilførselen til barnet, øke forekosten for instrumentelle forløsninger, episiotomier og grad 3 og 4 rifter. Samtidig viser tall fra 2016 at kun 0,7 % av normale vaginale fødsler ved sykehuset jeg jobber på fører til grad 3 og 4 rifter (MFR), et sykehus der finskegrepet er svært utbredt (og dermed ryggleie). Selv om statistikken er flott, ønsker jeg å øke min kompetanse innen fødestillinger, slik at jeg kan tilpasse fødselen til kvinnens ønsker.  

c og d er gode eksempler på knestående fødestilling. Jeg lar gjerne fødende starte å trykke i denne stillingen, men roterer dem som oftest rundt før hodet kroner.

I natt snakket jeg med en kollega som har mye kompetanse innen stillinger i fødsel. Vi snakket om forløsninger i knestående støttende på albuer og hvordan man får støttet skikkelig. Den stillingen gir god oversikt og avlaster trykket mot perineum. Mens vi snakker om det ringer pasienten min på. Når jeg kommer inn på rommet står hun i knestående og føler hun må trykke. Sannelig hadde hun rett; på 30 minutter hadde hun gått fra 5 til 10 cm og hodet var langt nok ned i bekkenet til å begynne å trykke. Hun ønsket ikke å ligge på ryggen, så da fikk jeg mulighet til å ta i bruk den nye kunnskapen min. Med veiledning fra kollegaen min, forløste jeg barnet i knestående stilling for første gang! Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde ganske høy puls, nesten like høy som da jeg forløste mitt første barn. Jeg synes det er ganske tilfeldig at vi snakket om det bare minutter før det ble aktuelt! Sånt synes jeg er moro!

Det er spennende at jeg har begynt å utvikle nye ferdigheter innenfor mitt arbeidsfelt. Jeg tror terskelen for å prøve nye ting på jobb er blitt lavere som følge av denne opplevelsen og jeg er et steg nærmere å bli den jordmoren jeg drømmer om å bli. 

Ett stykk trøtt jordmor på nattevakt. Klokka var 5 på morningen og jeg hadde vært på beina frem til da. Det var godt å passe på en liten prinsesse mens jeg hentet meg inn før morgenrushet startet på barselavdelingen. 

 

Mitt 75. barn!

Denne helgen har jeg hatt arbeidshelg. Selv om det har vært travelt, har jeg jobbet med et godt team, både faglig og sosialt sett. For meg har det vært en stor overgang å gå fra å være sykepleier til jordmor. Før jeg begynte på jordmorstudiet følte jeg meg trygg i sykepleierrollen og jeg hadde god kompetanse innenfor mitt arbeidsfelt. Etter 6 måneder som sykepleier hadde jeg en bratt læringskurve, følte meg flink og begynte å få gode venner på jobb. Nå, 6 måneder etter at jeg ble ferdigutdannet jordmor, føler jeg meg nesten like grønn som første dag. Mye har med at jeg hele tiden må spørre om ditt og datt, lese prosedyrer og ikke bare kan ting (ååå som jeg savner å bare kunne ting!). Når jeg jobber på føden sitter jeg mesteparten av tiden på fødestuen uten å se kollegaene mine, og hvis jeg først snakker med dem, handler det som oftest om faglige ting. Det gjør at det går tregere med det sosiale på jobb også. Jeg vet at det blir bedre med tiden, begge deler, men når jeg har det sånn som nå er det så utrolig deilig når vaktene blir sånn som de var i helgen. 

Men nå til overskriften. Det er jo selvfølgelig ikke jeg som har født mitt 75. barn, men jeg har forløst mitt 75. barn (ikke ment som clickbait)!

Jeg tar ikke bilder på jobb, så når jeg først skriver om jobb, blir det en doselfie. Her blid og fornøyd etter baby Kaptein Krok kom til verden (aka baby nr. 75)

Etter å ha jobbet torsdag til søndag hadde jeg håpet at tallet skulle være nærmere 80, men jeg er mester i å overlevere fødende med 10 cm åpning på sølvfat til påtroppende team. Fødsel nr. 75 feiret jeg med italiensk pizza, bobler i glasset og en tur ut på byen med jentene jeg skal på jentetur med i august! Jeg er så klar for å komme meg til varmere strøk. Dessverre er det 4 uker til og en ferietur til kaldere strøk først. 7 vakter (10 dager) til jeg sitter på flyet til Reykjavik! 

 




 

Halvdagsferie

Sommeren er her for fullt, men ferien min lar vente på seg. I mellomtiden må man jo bare utnytte de mulighetene man får! I går var jeg invitert på middag og hygge til ei jeg ble kjent med i Tanzania. En liten biltur ut til Akershus, ble som en halvdagsferie. Ikke visste jeg at hun hadde basseng i hagen omringet av roser, peoner og frukttrær. Det var som å dra på ferie til syden. 

Ikledd en kanga fra Tanzania, strålende fornøyd med ferietilværelsen! Rett før en liten dukkert i 25 grader varmt basseng.

Jeg drakk mange slike glass i går. 

Jeg koste meg glugg med sol, alkohol, 3-retters middag og godt selskap. Jeg ville ikke hjem til hverdagen. Men sånn funker det ikke. Ferien min starter ikke før om 14 dager. Og da blir det ikke akkurat sol og varme som står i sentrum. Det får jeg komme tilbake til når det nærmer seg.

Med tanke på alle disse kaloriene jeg konsumerte i går, og målet mitt om trening 2 ganger i uka, bestemte jeg meg for å være i litt fysisk aktivitet i dag. Formen var ikke påvirket etter gårsdagen og det var nydelig vær. Så hva var vel bedre enn en liten trappetreningsøkt i solsteken? Den var kanskje liten, men det var helt grusomt å holde på sånn. 30 minutter med en gjennomsnittspuls på 159 (i følge fitbit) fikk meg til å bli sprutrød i ansiktet og banne for hvert trappetrinn jeg tok. Men nå slipper jeg å tenke på at jeg må trene noe resten av uka. 


Hadde egentlig tenkt å ta bilde av trappa, men jeg tok ikke med telefonen. Så da blir det en selfie som ikke klarer å vise hvor rød jeg faktisk var i ansiktet! Jeg var helt på tomatskalaen. 

Nå ligger jeg i sofaen (surprise) og venter på at den nyeste episoden av Home and Away skal komme ut i Australia... Må le av meg selv, men kan ikke noe for at jeg digger det. Tror ikke jeg rekker å se den for hvert øyeblikk må jeg sykle til kveldsvakt (et steg nærmere sykkelentusiastmålet). 



 

 

5 årslista

For noen uker siden satt jeg sammen med noen venninner og snakket om fremtiden. For moro skyld laget de en liste som omhandlet hvor jeg kom til å være om 5 år, altså i år 2022. Det er ikke en liste for hva de håper for meg, men hva de tror vil ha skjedd. Jeg skal se på om det er oppnåelige forventninger til meg eller ikke.

 Assisterende avdelingsleder er ikke en jobb jeg hadde takket nei til, men selv om 5 år tror jeg det er alt for tidlig. Dessuten vil jeg gjerne forløse barn i mange år fremover. Uoppnåelig (innen 5 år). 

4-roms på Tåsen kan jeg enten oppnå ved å endre planløsningen i min nåværende leilighet eller ved å kjøpe noe nytt. Men skal jeg kjøpe noe nytt neste gang håper jeg det blir et hus. Muligens oppnåelig.

Ett barn skal jeg klare å få i løpet av de neste 5 årene. Forhåpentligvis har jeg klart to allerede. Oppnåelig hvis jeg får bestemme (synd man må ha med en til på laget). 

Hvis jeg ikke er gift innen 5 år, er det noe alvorlig galt med typen min (eller meg selv hvis jeg fremdeles venter etter 12 år). Oppnåelig. 

En ny, fancy bil er drømmen (spesielt når jeg kjører rundt i en sliten 97-modell som truer med å ikke starte), om den så er barnevennlig får det bare være. Absolutt oppnåelig.

Jeg er usikker på om jeg kommer til å jobbe frivillig på et krisesenter. Jeg har tross alt planer om å være travel småbarnsmor innen den tid. Men en kombinasjon mellom fødeavdeling og krisesenter hadde vært spennende. Kanskje oppnåelig. 

"Kulturaktivitetskoordinator" er en kul tittel jeg håper jeg kan smykke meg med blant vennene mine innen 5 år. Dette går jeg inn for! Oppnåelig! 

Sykkelentusiast har jeg aldri vært, og aldri tror jeg at jeg kommer til å bli det heller. Men i sommer skal jeg sykle så ofte som mulig til og fra jobb, selv om tilbakeveien innebærer 10 minutter i beinhard oppoverbakke som nesten tar knekken på meg hver gang. Men fortsetter jeg å sykle, vil jeg kanskje se jævlig bra ut i sykkelutstyr innen 5 år. Oppnåelig, men svært usannsynlig, kjenner jeg meg selv rett. 



 

Små skritt, Miriam.

Jeg er lat. Svært lat. Samtidig som jeg blir beskrevet som et "ja-menneske" som er med på alt. Fra mitt perspektiv, stemmer ikke det. Hvis det er noe jeg har arvet fra pappa, er det at jeg er en sofasliter, som han liker å kalle det. Det er den kjipeste egenskapen jeg har. Derfor, samtidig som jeg blåser nytt liv i bloggen, skal jeg blåse nytt liv i meg. Prosjekt "Aktivere Miriam" (takk, Skam-Eskild) starter i dag. 

Målet mitt i år har vært å trene 2-3 ganger i uka. Det er nesten 2 måneder siden jeg har vært på trening sist. Men i dag skulle jeg aktiveres. I dag fant jeg ut at jeg er pinlig svak (ikke at jeg ble overrasket akkurat). Og utrolig flau over det. Jeg er så glad for at det er jenteavdeling der jeg trener, slik at jeg kan skjermes. 

Bildet over ville jeg lagt ut på insta eller no for å vise hvor flink jeg har vært i dag. 
Bildet nedenfor er realiteten, så kanskje det egentlig er det som burde bli lagt ut? 
Hva hadde fått flest likes? Å vent, det var jo det jeg ikke skulle bry meg noe om.



 

Lat som jeg er tok jeg bussen hjem etterpå istedenfor å gå 15 minutter. Og med unntak av en dusj, har jeg bare sittet i sofaen og sett på "Call the Midwife" etterpå. Hmm, små skritt, Miriam, små skritt. 


 

Har du savnet meg?

Denne bloggen er inne i sitt 9. år uten at den har gjort seg bemerkelsesverdig. Jeg har til tider blogget hyppig, og tatt flere måneders, ja, års pause. Den har gått fra å være en blogg som skulle gi meg en russeknute, til en studentblogg til en hummer og kanari-blogg. Så på oppfordring av noen venninner skal jeg prøve en siste gang å blogge skikkelig før jeg legger ballen død. 

Jeg kommer ikke til å være en blogger som legger ut fire innlegg hver dag, eller hver dag for den saks skyld. Du kommer ikke til å få se vippeextentions, falske negler eller betakarotenreklamer her. Jeg kommer ikke til å lage "clickbait"-overskrifter. Bilder vil ikke bli tatt med speilreflekskamera. Jeg kommer ikke til å blogge for å få flest mulig lesere, jeg kommer til å blogge for min skyld. 

Gratulerer med dagen, Bloggen. Har du savnet meg?

Alt går ikke helt etter planen

Nå er vi ferdig med andre uke i praksis. Alt går ikke helt etter planen. Planen var en uke på forskjellige helsesentre i Tanga by og deretter Bombo sykhus. Uten å gå inn i detaljer, får ikke utenlandske studenter lov til å være i praksis der. Lederen her på TICC og vår egen Mama jobber hardt for å endre på dette, men inntil videre ser det ut til at vi blir å rullere på helsesentre i byen. Vi kan derfor ikke skryte av mange fødsler. Men denne helgen er vi "on call" og neste uke skal vi jobbe mange doble vakter, inkludert netter for å sikre oss noen fødsler. Vi håper det gjør susen! 

Når det ikke er fødsler på helsesentrene er vi med på svangerskapskontroller, mor/barn-undersøkelser etter fødsel og besøker "children under 5" og "Family planning"-sykepleieren. Og så stikker vi innom mødrene som har født!

Dette her er foten til den første babyen vi tok imot her nede. Selv om hun hadde noen tøffe første 5 minutter av livet utenfor magen, var hun i svært god form nå. Men hun var en stor plugg, og hadde et stort sugebehov! 

Rett utenfor barselstuen er det veiing av barn under 5 år. Barna får på seg en slags buksepose som moren selv har sydd, som henges på en krok - typ fiskevekt. Bildet nedenfor er tatt med tillatelse fra moren. Han var en svært oppvakt liten gutt som spesielt fant tonen med vår norske jordmorveileder!

På "Family planning" er det først og fremst prevensjon som er tema. Et av tusenårsmålene til FN er å få ned kvinne- og barnedødeligheten i verden. For hver fødsel en kvinne har, øker risikoen for komplikasjoner, spesielt blødninger. Det kan være dødelig her nede. I tillegg fører flere barn i husholdningen til at det blir mindre mat per person. Det øker faren for underernæring hos barna. Derfor anbefaler "Family planning" at de ikke får mer enn 2-3 barn og all prevensjon er gratis for kvinner i Tanzania. Dessverre er det slik at ikke alle vet om det fordi det ikke er lov å annonsere det. Myndighetene mener det kan oppfordre til sex. De kvinnene som vet om det velger gjerne p-stav, kondom eller p-sprøyte. P-sprøyten velges gjerne for å forhindre at ektemannen finner ut at hun går på prevensjon. Plakaten nedenfor er laget av sykepleieren som jobbet med "Family planning". 

I skapet som står åpent på bildet nedenfor er det spiraler, p-piller, injeksjon til p-sprøyte og p-staver - kun et besøk unna for kvinnene i lokalsamfunnet!

Vi har vært innom 3 forskjellige fødeavdelinger, og på et sted fant vi en plakat om fødselsvarighet. Den er ikke så forskjellig fra de norske tidene. 

Og ellers har vi hatt besøk av en som driver med tradisjonell medisin her i Tanga. Han hadde mange naturpreparater for immunforsvaret, matlyst, magesmerter, kvalme og så videre! 3 av preparatene brukes i HIV-behandling og har dokumentert virkning fra England. Alt skal tas med en klype salt så klart, men de 3 HIV-preparatene ble revet vekk av oss og en energiblanding var svært populær! 


Litt mørkt bilde, men her er Ruth, lederen for TICC og han som kunne om tradisjonell medisin. Nedenfor er utvalget avbildet!

Til neste gang håper jeg at vi kan skryte på oss flere fødsler! God helg!
 

Helgetur til Usambara

I helgen dro jeg og Kine til Usambara mountains med fire andre fra TICC som går på tropemedisinkurs. Vi kjørte på fredag etter lunsj og kom frem til et klosterområde ca 4 timer senere. Her var det en lodge vi skulle tilbringe de neste nettene. Rommene var store, rene og dusjen hadde varmtvann! Dessuten var det godt med litt "kjølig" fjelluft! Personalet var så skjønne, og vi fikk bestemme både tidspunkt for frokost og middag, og hva vi skulle spise. 

Neste morgen møtte vi guiden vår, Kibwana, som skulle ta oss med på tur. Jeg hadde sett for meg at vi skulle gå på fjell, men det gjorde vi ikke. Vi var høyt over havet allerede, og turen ble derfor varierende i anstrengelsesnivå. Vi vandret gjennom mange landsbyer og overalt var det barn som ønsket at vi skulle ta bilde med dem. Det var helt fantastisk å vandre gjennom disse smålandsbyene, og glede de små med noe så enkelt!

De var svært interesserte i å se resultatet!

Landskapet var preget av at det er regnskogområde, og derfor er det mye landbruk i de forskjellige landsbyene. Husene og menneskene fremstår som velstående sammenlignet med det vi ser daglig i Tanga by. 

Det var ikke mange eksotiske dyr å se på turen, men vi fikk sett noen aper rett ved lodgen og en del kameloner. 

Ellers var det gigantiske trær...

Og hyggelige folk! 


Den neste dagen skulle vi til et utkikkspunkt 1500 meter over havet. Dessverre har jeg bare tatt et panoramabilde av utsikten, noe som ble vanskelig å laste opp her. Uansett, det var en utrolig fin tur og jeg anbefaler alle som skal til Tanzania å ta seg en tur til Usambara!


 

Keisersnitt og fødsel!

Den tredje dagen i praksis på Tomaini skjedde det endelig noe som kunne ligne en fødsel. En gravid som var innom dagen før hadde besluttet at hun ønsket keisersnitt, siden hun var langt over termindato. Det skal sies at termindatoen her regnes nesten utelukkende utfra siste mens. Dermed er det ofte feil termindatoer man opererer med, ofte fordi de husker feil eller ikke vet datoen. Vi hadde et tilfelle av en dame som ventet sitt 6. barn, som ikke hadde peiling på hvilke år barna var født. Det er ganske vanlig å ikke vite fødselsdatoen sin her. Men uansett.... Vi fikk være med på forberedelse til keisersnittet og selve keisersnittet. Den gravide fikk veneflon som det ble koblet opp væske på og et kateter. Deretter måtte hun gå fra fødestua, gjennom klesvask som hang til tørk utenfor og til operasjonssalen. 

De er veldig nøye på bruk av sterile hansker og at ting skal vaskes her, men de sterile hanskene forblir sjeldent sterile lengre enn det øyeblikket de tar det på seg. Og da når de vasker utstyr og kropp, hjelper det lite at de tar på området igjen med de ikke-lengre-sterile hanskene. Men sånn er det nå her. Jeg og Kine var veldig gira for at vi fikk bli med på keisersnitt!

Selve keisersnittet var et relativt likt inngrep som i Norge. Det er så klart en helt annen standard, men med tanke på hva de har som utgangspunkt her i Tanga, var det ganske bra. Selv om kvinnen måtte stikkes minst 10 ganger før spinalen traff. Vi var spente på å se hvor stort barnet var, siden den var så mange uker overtid og det forrige barnet hennes hadde veid 6 kg da det ble født! Men ut kom det en liten 3 kilos gutt med masse fosterfett! Skulle gjerne vist bilde, men jeg fikk ikke spurt om tillatelse fra moren.

Etter keisersnittet gikk vi til svangerskapsklinikken som vi hadde vært på hele uken. Vi hadde med noen jordmorstetoskop, målebånd, penner og nøkkelbånd som takk for at de tok så godt vare på oss. Det ble satt så stor pris på av de som jobbet der. Flotte jordmødre, sykepleiere og nonner som tar godt vare på kvinnene i lokalsamfunnet! 

I dag var vi på et nytt praksissted, Mikanjuni. Dette var mer et helsesenter. Det er ikke mulighet for operativ forløsninger der. Da vi kom fikk vi raskt beskjed om at det var en kvinne i fødsel med 8 cm åpning. Endelig skulle i få en fødsel! Siden Kine hadde et par fødsler færre enn meg, fikk hun starte. Kvinnen lå på en høy, slitt benk med et plastdekke og en kanga, et slags omslagslaken, under seg.

I åpningstiden byttet jeg og Kine litt på oppgavene slik at jeg kunne få fødselen som en åpningstid. Det var langsom fremgang etter at vi kom og det endte med at vi måtte ta vannet og henge opp drypp for å forsterke riene. Før det varte riene bare 15 sekunder. Til slutt vurderte vi at det var på tide å trykke. Jordmoren fra Norge som var med oss hjalp til med å få barnet lengre ned mot bekkenbunnen og så tok Kine over og forløste barnet. Barnet var ganske medtatt da den ble født, men etter 10 min skrek den bra og fikk kun trekk for farge på Apgarscoren. Barnet ble veid nesten umiddelbart til 4,2 kg, noe som er veldig stort til her å være! Siden kvinnen hadde vært lenge i fødsel, var tredjegangsfødende og barnet var stort måtte vi være obs på blødning. Her får de oxytocin på indikasjon, og det ble vi nødt til å gi henne siden livmoren hennes ikke trakk seg tilstrekkelig sammen.    

Det var fantastisk gøy å jobbe med fødsler igjen! Jeg klødde i fingrene etter å kaste meg over fødselen, og gleder meg til det er min tur å forløse barn!

 

Første dag i praksis

I dag våknet vi klokka 06 for å være med på en felles treningstime 30 minutter senere. Trøtt og på tom mage møtte vi opp. Det var 24 grader og sola var på vei opp. Det var en ganske grei start, men jeg måtte gi meg etter 30 minutter. Da sa kroppen min stopp. Jeg så frem til en kald dusj, men det er vannproblemer i hele Tanga på grunn en hovedpumpe som er ødelagt. Det resulterer i flere timer eller hele dager uten tilgang på dusj eller toalett som kan trekke ned. Så da ble det en fisefin dusj med flaskevann! Håper det ordner seg snart, for jeg tror det kan bli ille med 30 grader, folk som ikke får dusjet og toaletter som fyller seg.

Ellers hadde vi første dag i praksis i dag. Vi fikk omvisning på et "Health center"/distriktsykehus. Det besto av mannlige og kvinnelige medisinske og kirurgiske poster, pediatrisk post, operasjonssal og RCH - reproductive and childrens health. Vi var på RCH i dag. Ingen fødsler dessverre så vi endte opp med å være med på 6 svangerskapskonsultasjoner. Innholdet i konsultasjonene var faktisk ikke var så annerledes fra Norge.

Gravide og barn ble veid på vekten som er avbildet nedenfor. Gravide her har også helsekort der svangerskapet blir dokumentert, mens barn under 5 har et slags helsekort for å dokumentere vekten. Barna var innom ca. hver annen måned og det ble ført en kurve på vektutviklingen. 

Inne på dette lille rommet foregår svangerskapskonsultasjonene. Døra er hele tiden åpen og mens en gravid snakker med jordmor, kommer gjerne en annen gravid inn og setter seg i nabostolen. Hvis benken bak det grønne forhenget ikke er i bruk, brukes gjerne den av en annen jordmor sammen med en annen gravid. Det kan altså være tre gravide inne på dette rommet på 13 kvadratmeter samtidig, sammen med jordmødre, sykepleiere og studenter. Lite konfidensialitet og taushetsplikt her i gården, med andre ord. 


Vi har lært å hurtigteste kvinner for HIV. Som dere kan se på bildet er det et lite stikk i fingeren, akkurat som en blodsukkertest. Ingen av kvinnene vi testet fikk positiv prøve. Det var visst også en sjeldenhet på der. 



Praksisen vår blir her ut uken. Så skal vi forhåpentligvis flyttes til et sted det er flere fødsler. I mellomtiden får vi mengdetrening i å ta blodtrykk,måle symfysefundus-mål, lytte etter fosterlyd med jordmorstetoskop og regne ut termindato og hvor mange uker de gravide er på vei. Og uten at vi prøver, klarer vi å skremme småbarn med vår bleke hud! Nå er det på tide å få solt seg litt! 
 

Jambo!

Hallo fra Tanzania! 
Vi startet turen mot Tanzania på Gardermoen i går morges. Hele reisen var med KLM og det har vi ikke angret på. Hyppige måltider, all drikke inkludert og ingen forsinkelser. Første fly tok oss med til Amsterdam. Der oppdaget vi at Kine hadde regionsperre på bankkortet sitt, så da fikk noe å tiden med. Videre gikk turen til Nairobi. Det var en lang flytur, men gikk overraskende bra! I tillegg til at vi kunne fråtse i filmer og serier, ble det ekstra underholdning da det ble annonsert at co-piloten krysset ekvator for første gang. Det ble feiret med at han fikk barberskumskjegg, serviettslør og ble trillet gjennom hele flyet oppå en av trallene til full jubel fra passasjerer og kabinpersonalet. 

Etter 3 timer i Nairobi, skulle vi ta siste fly for dagen og lande i Dar Es Salam. Da vi gikk ut av flyet, traff en vegg av varme oss. Klokka var 2 på natta og vi hadde vært på reisefot i 20 timer. TICC, stedet vi skulle bo på, hadde arrangert at vi skulle bli hentet der klokka 5. Vi kjøpte visum og hentet bagasjen, ja, alle 4 bager var kommet med! Vi tenkte at vi skulle spise, sove og stelle oss litt før bilen kom. Men da vi gikk ut fra bagasjeområdet var vi utendørs av flyplassen og det var lite å foreta seg... Vi så for oss mange timer på et trappetrinn, men plutselig sto sjåføren vår der og vi var reddet fra kjedsomhet!

Vi kunne valgt flere transportmuligheter til TICC. For oss var buss uaktuelt, mest fordi Miriam ikke ville risikere flere timer i en buss uten aircondition. Og fly måtte vi velge bort siden vi hadde små mye bagasje med oss. Så da ble bil det beste alternativet. Bilen var romslig og hadde aircondition! Og vi kjørte nesten 3 timer tidligere enn avtalt, noe jeg har skjønt ikke er helt normalt etter å ha hørt så mye om "Afrika-time". Jeg prøvde å sove det meste av turen, men det var vanskelig å ikke følge med på det sære kjøresystemet de har. Tuting, blinking, dyr og hindringer i veibanen, forbikjøringer... Jeg er glad jeg ikke kjørte selv. Når det ble lysere fikk vi sett folk og hus. Små hus laget av stråtak og leire, til større murhus.

Etter 6 timer var vi kommet til Tanga, og en grusvei førte oss videre til TICC, ca 10 km utenfor i følge sjåføren. Etter et døgn på reisefot var vi endelig fremme. Vi kom akkurat tidsnok til frokost hvor vi traff norske sykepleierstudenter og tropemedisinstudenter. Så var det rett til rommet, med eget bad, wohoo! Der ventet en lengre hvil, før vi igjen gikk til spisesalen for å få i oss lunsj. 

Og nå sitter vi her og slapper av i skyggen i 30 grader. Vi skal være flinke til å ta masse bilder etterhvert! 

Miriam og Kine

 

 

Coming soon!

Da er det på tide å puste litt liv i bloggen igjen! 
Det siste halvåret har jeg jobbet med masteroppgaven. Den skal leveres førstkommende torsdag og bli en gledens dag! Et par dager senere drar jeg og Kine på utveksling. I og med at Kine har sagt til alle at jeg skal blogge mens vi er på tur, må jeg nesten leve opp til det nå. Turen går til Tanzania! Vi skal leve 7 uker på TICC i Tanga og med det avslutte vår jordmorutdanning der. 

Bloggen går derfor gjennom en liten forvandling og blir en reise/utvekslingsblogg! 
Nå gjenstår bare iherdig skriving og pakking, så kan reisen begynne!

Stay tuned!  

God sommer!

Det går litt tregt om dagen. Det er sol og sommer. Alle kaster armene i været og roper "SOMMERFERIE", mens jeg sitter på skolen og stirrer på den hvite siden som skal fylles med svarte tegn. I morgen starter "metodeseminaret" da jeg skal fremføre metodekapittelet mitt så langt jeg har kommet til nå for klassen. Jeg mangler en godkjenning fra NSD før jeg kan begynne å intervjue informanter, og har derfor gjort minimalt på denne delen av oppgaven. Så langt i skriveprosessen, synes jeg selv at jeg har gjort en god jobb, men vet at jeg kunne jobbet mer effektivt. Da kunne jeg kanskje tatt en dag i parken for å slikke sol. Min "ferie" blir preget av jobb og masteroppgaven. Ikke akkurat en drømmesommer. Passer kanskje bra siden SK16 ikke er helt klar heller. Innbyggerne i Spania får bare tåle synet av den vinterbleke kroppen min når den ene uken med avslapping skal nytes. 

Min skriveprosess:

Glemte lesebrillene. Solbrillene får duge.

You talking to me?

Paaaause!

zzzzzzz

Ønsker alle en riktig god ferie! Håper din blir bedre enn min!

En ny hverdag - Masteroppgaven

Praksisperioden er over. Jeg har hjulpet 39 skjønne små til verden. Jeg følte at jeg avsluttet praksis på topp. Det er en herlig følelse! 
Men nå som praksisen er lagt bak meg, er det på tide å se fremover. Mot masteroppgaven! Det er det jeg har gruet meg mest til. Ikke fordi jeg er usikker på tema eller fordi jeg synes det er vanskelig å skrive. Nei, det er fordi jeg har kort tid til å gjøre så uendelig mye arbeid på. På 20 uker skal jeg gjøre masse grunnarbeid; prosjektbeskrivelse, søknad til NSD, samtykkeskjema, informasjonsskriv, intervjuguide. Deretter må det intervjues 6-8 informanter, transkribere intervjuene, analysere, drøfte og konkludere. Og ikke minst skrive 15 000 ord om alt. Det virker så uoverkommelig!


Min nye arbeidsplass...

Heldigvis er oppgaven min en del av et større prosjekt og jeg har dyktige veiledere ved min side. Jeg er veldig spent på tida fremover og hvordan det blir å være borte fra fødeavdelingen helt til november! Å komme tilbake til fødsler er heldigvis en veldig god motivasjon for å ferdigstille dette prosjektet. 
Bloggingen min blir kanskje ikke like interessant i denne "praksispausen" og det må jeg bare unnskylde på forhånd. Men jeg kan garantere at det blir mye spennende lesing i november! Hold ut til da! 


Savner ordentlig vår!





 

Travel slutt på uka

For en avslutning på praksisuka! Jeg har slitt med forkjølelse den siste uka, og var ganske utslått da jeg våknet på torsdag. Jeg var i sterk tvil om jeg skulle dra i praksis, men bestemte meg for å dra. Det angret jeg ikke på! Noen vakter er jeg heldig hvis jeg får én fødsel. Denne vakten starta med ei førstegangsfødende som hadde rask fremgang. Før klokka ble 11 hadde jeg lagt et klipp (endelig har jeg lært meg å legge episiotomi) og ei lita jente ble født. Det er virkelig flott å følge kvinner som ikke bruker epidural i fødsel, og se hvordan kroppen tar over og styrer kvinnen gjennom fødselen. Etter fødelsen forløste jeg morkaka og suturerte klippet på egenhånd.

Jeg rakk så vidt å gå inn på vaktrommet før jeg ble sendt inn på en annen fødestue. Papirene og dokumentasjonen fikk vente. Ei andregangsfødende med trykketrang var på vei inn og jeg og jordmoren min var de eneste ledige. Kl. 12 var kvinnen kommet inn på fødestua og ca. 20 minutter senere var enda ei lita jente født! Snakk om rask fødsel!

På 1,5 timer hadde jeg tatt imot to friske, nydelige jenter! Jeg var så høy på adrenalin at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hånda mi verka i flere dager etterpå, det er først i dag at den kjennes normal ut igjen. Nå ser jeg frem til 3 vakter på fødeavdelingen neste uke før jeg tar meg en velfortjent påskeferie!    



 

Baby nr. 25

Vi gjør alt for å få nok fødsler. I løpet av utdanningen skal vi ha tatt imot mellom 40 og 50 barn, aller helst 50. Det er en utfordring når vi er mange studenter i praksis samtidig og det er få fødende på avdelingen, noe som har vært tilfellet den siste uka. Derfor går jeg overtid. Og får betalt i fødsler.

Når en kvinne har startet aktiv fødsel, fra ca. 4 cm åpning og riene kommer med jevne mellomrom, skal en jordmor være tilstede på fødestuen. Det var jeg en hel kveldsvakt uten at det ble fødsel. Jeg og kontaktjordmoren min tenkte at det ikke var lenge til kvinnen kom til å føde. Jeg hadde god kontakt med fødeparet og følte meg våken og i stand til å bli lenger for å bli med på forløsningen. Dette barnet ville bli mitt 25. og ville markere at jeg var halvveis i forløsninger!1 time på overtid forløste jeg en nydelig liten gutt.

Full av adrenalin forlot jeg sykehuset. Jeg spanderte en taxitur på meg selv for å få mest mulig søvn før neste vakt. Dagen etter besøkte jeg kvinnen og barnet for å snakke om fødselen og hennes opplevelse, som heldigvis var bra! Neste gang jeg var på vakt, ventet en liten hilsen på meg.



Det er hyggelig å få en liten oppmerksomhet som takk, spesielt som student. Da føler jeg at jeg gjør en god jobb, ikke bare med det jordmortekniske, men som samtalepartner og en god støtte i fødsel. 

Straks er det ny vakt og forhåpentligvis fødsel nr. 27. Nr. 26 fikk jeg i går! Så alle gravide damer på Østlandet, hopp og dans litt så vannet går slik at jeg får noe å gjøre i kveld!

03.03.2016

Denne uken har jeg tatt imot barn nr. 24 av de obligatoriske 50! Alt går så bra når man har et godt samarbeid med den fødende og hun tør "å presse mot det vonde" som vi sier. Det var en nydelig fødsel og jeg føler meg priviligert som fikk delta, ikke minst forløse barnet! 

I tillegg har vi øvd på støtting på en simuleringsdukke slik at vi blir flinkere til å forebygge rifter i fødsel. Fordelen med simulering av fødsel er at vi får komtinuerlig tilbakemelding om hva som er bra og hva som kan gjøres annerledes. Det er ingen distraksjoner. Ingen fosterlyd å følge med på, ingen kommunikasjon med den fødende, ikke noen stressfaktorer, bare øving og terping. Jeg fikk skryt for støtteteknikken min og jeg har heldigvis en god statistikk når det kommer til rifter, så det betyr at jeg gjør noe rett i det minste! Det er fort gjort at jeg tviler på mine egne evner, men fødsler er uforutsigbare og jeg er fremdeles under opplæring. Jeg ser frem til den dagen jeg har mer erfaring og kjøtt på kunnskapsbeina mine.En av fryktene mine er at en kvinne får en grad 3 eller 4 rift der jeg er ansvarlig. En annen er dårlige barn. Det sistnevnte har jeg allerede opplevd og det synes jeg at jeg kunne ha taklet bedre. Jeg har lært av situasjonen og den sitter med meg i ryggraden videre.

Og med det sier jeg god helg!   

28.02.2016

Jeg trodde ikke det skulle bli en så lang pause. Helt ærlig trodde jeg ikke det skulle bli en pause i det hele tatt. Men nå sitter jeg her. 2,5 år siden siste blogginnlegg og over 1 år etter at jeg startet på master i jordmorfag. Jeg hadde alle intensjoner om å blogge. Lærerne våre oppmuntret oss til og med til å gjøre det. Det er rett og slett manglen på tid og behovet for å få pause fra travel skoledag som har vært grunnen til at det ikke har blitt noe av. Hvorfor jeg forklarer mitt fravær er egentlig uviktig og uinteressant. Hvis du først har kommet deg inn på denne bloggen, kan jeg tenke meg at det er fordi du har lyst på et innblikk i en jordmorstudents hverdag. Jeg skal prøve å gjøre en innsats de siste 10 månedene av studiet. 

Det jeg kan fortelle om det første året er at det er tungt. Det er mye tyngre enn jeg trodde faktisk. De første månedene var det undervisning, pugging og eksamen. Etterpå ble vi sendt ut i praksis. Det er tøft å gå fra å være sykepleier tilbake til studentrollen. Plutselig kan man ingenting. Å ta et blodtrykk blir en utfordring fordi veilederen står og følger med. Det er vanskelig å hele tiden skulle prestere, vise at man kan. I tillegg er det oppgaveskriving og ufattelige mange inntrykk. Sterke historier, vanskelige fødsler. Man får ikke tid til å snakke om fødselen før det kommer en ny fødende som trenger hjelp. Til slutt er det uungåelig å knekke sammen på nattevakt foran hele avdelingen. Men jeg kom meg gjennom det.

Så nå sitter jeg her, "snart" jordmor og klar for en ny periode på fødeavdelingen. Jeg er klar. Jeg gleder meg. Jeg kan dette!    



 

Adrenalinrush!

For første gang på lenge har det endelig vært rolig på jobb. Vi fikk sendt hjem og overflyttet nesten halvparten av pasientene våre før helgen, men likevel fikk jeg kjørt meg skikkelig i går. Vi ventet en "øyeblikkelig hjelp" i vaktskiftet. Denne type pasient kan være alt fra feber og lave blodverdier til sterke smerter og blødninger. Denne gangen var det det sist nevnte. Jeg fikk ansvar for pasienten, og i 4 timer var jeg inn og ut av rommet uten mulighet til å sette meg ned, gå på do, drikke, NOTHING. Men tida gikk så fort at jeg tenkte ikke særlig over det der og da. Det var smertebehandling, akuttbehandling, beroligende behandling, støtte, væskebehandling, blodtransfusjon, to leger, 3 sykepleiere, det var helt vilt! Det er ikke normalkost på min avdeling, og det var en utfordring for meg som kun har 1 års erfaring.

Det som var ekstra spennende med pasienten var målingene hennes, blodtrykk, puls, saturasjon og temperatur. Mens de førstnevnte var stabile, var temperaturen lav. Veldig lav og synkende. På et tidspunkt var den vel nede på 33 og noe. Ingen av oss hadde vært borti lignende. Mens legene fikk beskjed, snakket jeg med en annen sykepleier om hva vi kunne gjøre. Vi måtte varme pasienten opp! Tepper, varmeflasker, lue... Vi kokte pasienten, stakkars. Heldigvis hjalp det, selv om det tok 4 timer å få opp temperaturen med 3 grader. 

Etter på fikk jeg endelig satt meg ned og spist litt. Frem mot vaktskiftet var jeg innom og tok temperaturen hvert 20. minutt. Den varierte kraftig, vi kom fram til at det kom til å bli for mye for nattevaktene hvis de skulle overvåke pasienten like hyppig om natten. Da rapporten til nattevaktene begynte, fikk jeg snakket med vakthavende lege om å flytte pasienten til overvåkningsposten. Jeg klarte ikke gå hjem før vi hadde fått svar. Til min store glede var det kapasitet der og jeg er sikker på at pasienten fikk en god og overvåket natt der nede.

Jeg har aldri hatt lyst å jobbe på en akuttpost eller bli akuttsykepleier, men etter det adrenalinrushet jeg hadde i kroppen min i går skjønner jeg at folk vil det. Det er utrolig spennende! Dessuten fikk jeg en skikkelig mestringsfølelse, selv om jeg fikk mye hjelp og spurte mye. Men nå har jeg lært masse. Jeg ser at jeg kan klare det. Kanskje det blir akuttsykepleier av meg tilslutt?

    

17. mai er jeg så glad i...

Gratulerer med vel overstått alle sammen! Er det ikke en herlig dag?! Jeg elsker 17. mai. Bunader, flagg, korps, sang, frokost, champagne, bunader! For en digg dag! For meg startet den tidlig. Jeg jobbet nemlig nattevakt til 17. mai. Rolig var den heldigvis. Da klokka nærmet seg 06 satt jeg og en kollega og hørte på 17.mai-sanger og sang Ja vi elsker, kun for å komme i stemning. Vi skulle jo hjem og sove. Og sov gjorde jeg. I 3 timer. Da var det dusj, på med bunad og spise frokost med 15 andre. Jeg kom fashionably late, men når man ankommer i bunad, gjør det vel ingenting. Rogalandsbunaden min med Jelsabroderi har jeg kun brukt 2 ganger før. Jeg elsker å ha den på meg!

 

Etter litt sprudlende italiensk vin og mammas herlige paier, dro jeg og min søster til min gamle arbeidsplass for å hilse på de gamle og si gratulerer med dagen. Det var hyggelig å se at det ble så godt satt pris på. Men så sa plutselig kroppen min stopp og jeg måtte ta meg en powernap for å holde ut resten av dagen. 40 minutter seinere var venninnene mine i parken og jeg byttet til kjole og ble med dem.

Meg, Madde og Maria

Meg og Madde


Marte og Malin

(Ja, jeg har kun venner som begynner på M)

Etterpå dro jeg og kjæresten min til min søster og hennes samboer for å spise spaghetti og kjøttboller Jamie Oliver stil!



Etterpå ble det party i kollektivet, men jeg holdt bare ut et par timer før jeg sluknet på senga og sov til kl. 11 i dag. Nydelig varmt vær, men jeg sitter inne og blogger mens snørra renner (Too Much Info) i det som har vært treningsmotivasjonsoutfiten min:


Fremdeles ikke helt happy med beina mine, men jeg har kanskje ikke trent så mye for at de skulle bli drømmebein heller. My bad.

Ha en flott dag i varmen!







Mai Birthday!

Mai er den beste måneden! Jeg ble 23 år den 10. mai og feiret så klart!

Denne bursdagen prøvde jeg å lage hjemmelaget snickers! Det var for det meste smelting og stivning.

Og resultatet ble knakende godt! Herlighet, får vann i munnen bare av å tenke på det! Du bør prøve! Lover deg, det er verdt alt sukkeret.

Så prøvde jeg Passion4Baking sine vanilje muffins. De var gode, men best den første dagen.


Jeg var alene på bursdagen min. Mamma var i Kristiansand, Pappa var på seiltur og kjæresten min jobbet. Så jeg åpnet gaver med Kina-Pelle.

Dessverre finnes det ingen digitale bilder fra festen. Jeg kjører engangskamera da. Det er så spennende å fremkalle dem!

Annerledes uke

Denne jobbuka blir litt annerledes enn de andre. Jeg skal være gruppeleder. Kort sagt vil det si kontorarbeid. Eller det innebærer mer enn det. Jeg skal ha previsitt, ringe kommuner, ordne hjemreise, overflyttinger osv. Det blir litt deilig å få et avbrekk fra å være ute i post. Ulempen er at jeg må ha kontroll på alle pasientene som er inneliggende, ikke bare de 3-4 pasientene jeg ellers ville hatt ansvar for. Tidligere har det gått fint, men da har det ikke vært så full avdeling som nå. Da jeg dro hjem på fredag var det 36 pasienter inneliggende! FULL avdeling! Det skjer aldri før helgen. Håper noen ble sendt hjem i løpet av helgen eller dagen i dag.

Men ikke nok med gruppelederuke, jeg skal være veileder for en student fra og med i morgen. Sekundærveileder vel og merke, men jeg må være med på forventningssamtale og alt det der. Håper det går bra. Jeg har aldri vært veileder før. Gruer meg!

Nei, nei, jeg får komme meg ut i finværet og traske til jobb. Ønsk meg lykke til!







Hemsedal!

Jeg gjør ting jeg ikke kan! Denne helgen var jeg på hyttetur til Hemsedal med 11 andre. Jeg er ikke akkurat født med ski på beina, verken langrenn eller slalåm. Det er 3 år siden jeg var i bakken sist (for første gang) og jeg var nervøs for at jeg skulle være like dårlig denne gangen som da. Heldigvis gikk det mye bedre denne gangen!


Min første utfordring var å komme meg opp i bakken ved hjelp av denne heisen man tar mellom beina sine. Det gikk bra, men tror jeg må øve litt på denne altså. Det var en haug av småfolk i bakken. Hvem visste at vinterferien startet den helgen?

Heldige med været var vi også! Kunne ikke bli bedre.

Jeg fikk teken på kjøringa etterhvert. Det var ikke bare jeg som syntes det heller. Kjæresten min var veldig stolt av meg!

Etter en lang dag i bakken var det tid for afterski og tacomiddag, en klassiker når 12 mennesker skal bli fornøyde. Vi bestemte oss tilslutt for å dra på Hemsen. Vi var forberedte på at det kom til å være stappa, men da vi kom dit var det 10 andre mennesker der. God plass på dansegulvet kalles det. Jeg var ikke så fan av musikken DJen var bestemt på å spille, men jeg dansa til det stengte.

Nå er jeg støl i kroppen og klar for kveldsvakt. Skal bli godt å komme tilbake til jobb. Denne uka begynner en venninne av meg å jobbe der. Det blir supert!

Ha en flott dag i sola!

Jeg er tilbake!

Tror jeg...

Jeg har hvertfall savnet bloggingen, så nå prøver jeg på nytt.

Uken startet med to nattevakter og i kveld skal jeg på kveldsvakt. Jeg trives utrolig godt med å jobbe framfor å studere. Selv om livet som student var fleksibelt og herlig, er det enda bedre å komme hjem fra jobb uten å ha en oppgave eller eksamen å øve til. Sykepleieryrket er et trygt yrke. Du vil alltid finne jobb (så lenge du er egnet), men får du først jobb er det først og fremst vikariat. Veldig mange ser på dette som negativt. Jeg så egentlig på det som en fordel. Det gir en friere tøyler, noe mange yngre setter pris på. Når et vikariat går ut kan man for eksempel dra på lengre reiser før man startet i et nytt. Det er lettere å prøve seg på forskjellige typer avdeliinger og finne ut av hvor man hører hjemme, og forhåpentligvis får man fast jobb der tilslutt.

Da jeg ble tilbudt fast jobb følte jeg at jeg virkelig hadde fortjent det. Ja, jeg har fått fast jobb, og jeg er sååå glad for det! Jeg trives så godt på arbeidplassen min, og nølte ikke et sekund med å takke ja, selv om jeg bare har jobbet på den avdeingen. Kun 9 måneder i vikariat før man får fast jobb er bra! Jeg liker det! 

Oj, jeg må springe! Jeg må ikke komme for sent på jobb. Ha en flott dag, folkens! Husk: Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse!  



 

Å begrave en venn

Jeg jobber med kreft og død daglig. Det var ikke så vanskelig som jeg trodde det kom til å bli. Det er sterke historier, det er triste historier, men jeg klare å holde det på avstand og glemme det når jeg ikke er på jobb. Det overrasker meg at jeg klarer det, slik som jeg er.

Noe jeg håper ingen av dere får oppleve er å miste en venn. Si farvel til en venn. Begrave en venn. Hun forlot oss for tidlig. Hun har plantet et frø i meg og alle hun møtte. Allerede tenker jeg, hva ville hun gjort? Hun ville ha forandret Norge. Kjære vakre, sterke pike. Du var høyt elsket, respektert og satt pris på. Du var deg selv til det siste. Du lot ikke sykdommen forandre deg. Du har alltid vært der for dine venner. Du vil alltid være med dine venner. Takk for at du var deg. Hvil i fred, blide pike.  

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » November 2016
Miriam

Miriam

27, Oslo

Sykepleier og nyutdannet jordmor i Oslo.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits