Blåturen (endelig framme)

Som jeg sa, vi gikk for å finne en plass å grille. Vi satte oss nærme sjøkanten og tente grillen. Mat ble kasta på og vinkorkknuten begynte (drikke en vin på under en time). Etter en burger og noen slurker vin i magen kom en av vaktene og sa at det var brannfarlig område og at vi måtte flytte grillen.
Han spurte altså om vi kunne flytte en brennede grill mer enn 100 meter. Skulle tro at han var full. Vi sa at vi skulle slukke den så fort vi fikk tatt av maten som lå på den. Jeg kommenterte flere ganger at gresset var bløtt og det måtte mye til for at gresset skulle bli påtent.
Vakten gikk sin vei da han så at vi begynte å flytte maten av grillen. 2 sekunder etterpå kom en ny, mer aggressiv vakt og sa at vi måtte slukke den straks! Disse vaktene var ikke så kloke tror jeg. Han foreslo at vi skulle slukke den med øl (alkohol er mer brannfarlig enn tørt gress...Hello!). Han forsvant og kom tilbake med vann som han kastet over grillen. Og med ett forsvant lys-og matkilden vår for blåturen.

Vinkorken fortsatte og jeg syntes jeg klarte meg bra. Da er virkelig ikke det smarteste å vise seg fram ved å vise hvor raskt man kan drikke resten. Jeg hiver innpå de siste 2-3 desiliterne og kjenner et sterkt ubehag.
Jeg finner et idyllisk spysted og treffer på Anne Margrete og Agnethe som jeg konverserer med mellom oppgulpene (Dritas russen 09!)
Jeg henger med de en stund av kvelden og jeg og Anne M prøver å finne en grunn til at vi ikke har blitt venner tidligere.
Plutselig får jeg en telefon av min fantastiske bestiss som jeg ser så alt for sjeldent! Jeg springer mellom alle bilene og finner min vei til lavoen hvor hun står og venter på meg!  Et lykkelig gjenmøte (og ganske mørkt og. Så nesten ingenting).
Vinen hadde begynt virke iløpet av tiden vi hang sammen. Hun måtte komme seg tilbake til hennes folk og jeg skulle på tur for å finne mitt. Jeg fant de helt ved enden av åkeren i ekte lunihumør.
Her svingte jeg meg rundt, falt i bakken og så på stjernene! det var en nydelig kveld. Og herifra kan jeg helt ærlig si at jeg ikke husker kronologien på hva som skjedde. Kankje fordi det var lite interessant.

Jeg vet at jeg gikk en tur med Malin og Idunn til diskoet eller hva man skal kalle det. Og da jeg kom tilbake var det veldig få på luniplassen, så jeg er ganske sikker på at jeg gikk tilbake til teltet og snakket en stund med mine "romkamerater" Hege, Evi, Andrea og Anne M. Jeg hadde ikke klart å få tak i Madde eller Miriam som hadde ansvaret for soveposen jeg skulle låne og fikk derfor låne to fleecetepper og ullsokker av Hege og Evi. Jeg tror jeg klarte å sove sammenhengende i 4 timer, men det var hele tiden konstant bråk. Fløytekor og patrulje4-hjuling og så klart høy musikk.
p5010077



Neste morgen våknet vi opp til at "naboene" grillet seg frokost, teltpluggene våre var tatt ut og pølser var blitt kastet på teltet. Anne M. hadde blitt tråkket på den natten og jeg hadde nesten frostskader på rompa, så Hege hadde vært så snill å dele soveposen sin med meg :-)
Noen av oss gikk ut av teltet og møtte en åker dekket av søppel og tåken som prøvde å dekke det. Doene ville nektet vi å bruke etter nattens påståtte hendelser (velting mens folk satt på dem) og vi tenkte kanskje naturen hadde godt av vår gjødsling.
p5010082



Morgenen fortsatte med morgengrillings i sola. Det var noe av det koseligste med hele turen. Pave Aksel kom til oss barfødt med morgenpilsen i hånda og et smil som vanlig! Jeg og Silje drømte oss bort til de grillmarinerte potetene vi hadde kjøpt dagen før, men Caroline sa at de hadde blitt stjålet. Da jeg gikk mot bilen for å hente nølklene mine, så jeg at potetene våre lå på grillen til Ødibuss og andre lunifolk. Jeg sprang til Silje og sa at jeg hadde funnet dem på grillen deres og hun så rødt. De andre hadde nemlig trodd at vi hadde dratt og bestemt seg for å grille dem, men vi skulle sende melding dersom vi gjorde det.
Silje tok potetene og vi gikk fornøyde tilbake og kastet de på våre griller.

Senere kom Kristine fra ungdomsskoleklassen min og spurte om vi hadde sett mobilen hennes. Vi slo av en hyggelig prat og spiste potetene som egentlig aldri ble skikkelig ferdige.
Pappan til Silje kom og vi tok farvel med grillen og blåturen.
p5010083



Da jeg kom hjem kom jeg på at mamsen og papsen var i Kristiansand og at jeg måtte lage middag alene. Jeg gikk for å finne matpengene de hadde lagt igjen til meg, men konvolutten var tom. Mamma hadde glemt det, men hun hadde snakket med naboen (samme 80 årige dama som kom å drepte en gigaedderkopp hjemme hos meg i fjor) og jeg gikk over for å hente pengene.
Hun sa at jeg skule kose meg med 300 kr av beløpet og at de ikke skulle bli betalt tilbake. De skulle brukes på moroa i russetida og hun sa at hun syntes det var bra at verken jeg eller "barnebarnet" (egentlig ikke barnebarnet deres, men kaller henne det) hadde kjærester lenger slik at vi virkelig kunne ha det gøy i russetida og kose oss med hvem vi ville. Haha, digger den dama!

Etter dette sovna jeg på sofaen i 2 timer. Jeg gikk opp til senga da jeg våkna og la meg for å sove enda mer. Så våknet jeg opp til denne dagen og forsvant på jobb.

-Stretch

PS! Hvis det er noen som vil høre om den gangen naboen drepte den gigantiske edderkoppen er det bare å gi lyd fra seg ;-)

p5010084

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits