En dagvakt

07.30 - 08.30: Vakten starter. Vi har rapport og morgenmøte. Det er ikke alltid det varer så lenge som en time, men denne dagen hadde nattevaktene bakt rundstykker så da spiste vi like gjerne frokost.

08.30 - 09.00: Jeg leste om pasientene jeg skulle ha. Jeg kjente ingen av dem og prøvde å sette meg godt inn i hvem som var hvem. Hadde litt problemer når de var i samme aldersgruppe og var der for samme grunn. Ikke alltid like lett å holde tunga rett i munn.

09.00 - 09.20: Jeg legger alltid fram medisinene for dagen før jeg går og hilser på pasientene. Dersom de skal ha noe kl. 8 har jeg det da klart når jeg hilser på dem. Jeg vet aldri hvordan en vakt blir. Der jeg kan spare tid, bør jeg prøve å gjøre det. .

09.20 - 10.00: Hjalp pasientene med morgenstell. Det er ikke alltid jeg har pasienter som trenger det. Etterpå ordnet jeg frokost til hun ene. I tillegg hjalp jeg til i et annet stell.

10.00 - 10.15: Gjorde klar antibiotika til kl. 14, ordnet med urinprøver og leverte dem til laben.

10.15 - 10.30:  Her hadde jeg litt tid til overs så jeg fylte på og ryddet i veneflonkassene.

10.30 - 11.00: Tidligere hadde jeg sagt fra til hjelpepleieren på kjøkkenet at dersom hun trengte noe hjelp til å stelle i stand til fredagslunsjen, måtte hun bare si i fra. Denne halvtimen brukte jeg derfor til å åpne opp 2-pakninger med gulost og separere skivene. Fredagslunsjen var PIZZA!

11.00 - 11.30: Jeg skulle ta imot en pasient i dag, og litt før klokka 11 kom hun. Vi hadde en samtale om hvordan hun hadde det og hva hun kunne forvente seg før operasjon og etter. Deretter ringte jeg etter anestesi, kirurg og fysio for å høre om når de kunne komme innom henne.

11.30 - 12.00: Nå var det på tide med deilig fredagslunsj. Hver fredag blir det laget en herlig lunsj slik at vi får kost oss litt før helgen starter, og ikke minst får vi spist sammen. Det er ikke hverdagskost.

12.00 - 12.10: Etter lunsj skulle jeg sette en veneflon. Dette er ikke lett på en kvinne som går på blodfortynnende og er nærmere 100 år. Jeg merket på første stikk at dette ikke kom til å gå bra, når jeg så hvor kjapt åra sprakk. Nei, her var det på tide å tilkalle anestesisykepleieren, ekspert på venefloner!

12.10 - 12.30: Anestesi kom og hadde store problemer med å stikke, hun og. Samtidig kom de fra laben for å ta en blodgass prøve av pasienten. Samtidig ringte de fra CT og ville ha pasienten ned. Det skjedde litt vel mye på en gang for henne, men med veneflonen vel inne og 5 minutters press på stikket fra blodgassprøven kunne jeg gå og ringe portør for  å følge pasienten til CT.

12.30 - 13.00: Legen kom for å snakke med den nye pasienten min. Samtidig tok jeg målinger av pasienten.

13.00 - 13.05: Rapport fra teamlederen om pasientene mine fra previsitten.

13.05 - 14.00: Den ene pasienten min trengte medsiner hentet ut fra apoteket. Jeg fikk med meg reseptene og gikk til apoteket. Heldigvis er det et på sykehuset. Det er så kjedelig at sånt tar tid. Når jeg endelig var min tur og alt var i funnet fram viste det seg at jeg hadde glemt et skjema hjemme. Farmasøyten var snill og sa at hun skulle holde kassen åpen for meg, så jeg sprang opp til avdelingen. På veien møtte jeg en av fysioterapeutene og spurte om hun kunne gå innom pasienten min. Det var ikke noen henvisning på henne, men hun kunne jo gjøre det på sparket. Det var jo tross alt fredag.
Jeg hentet skjema, kom opp med medisinene og møtte siden på fysioterapeuten. Hun var overrasket over at det ikke var noen henvisning på pasienten, og vips så hadde jeg en ting til jeg måtte gjøre.

14.00 - 14.30: Denne tida skulle jeg egentlig brukt til å henge opp antibiotika, men den pasienten var fremdeles nede til CT. Den andre pasienten min skulle få væske intravenøst og jeg begynte å styre med det samtidig som jeg fikk gitt rapport til teamlederen.

14.30 - 15.00: Jeg fikk endelig satt meg ned etter 2 ganske hektiske sistetimer. Jeg skrev rapport på alle pasientene mine, spiste et kakestykke og svart på spørsmål kveldsvaktene hadde om pasientene jeg hadde hatt. Antibiotikakuren og henvisningen til fysio fikk de ta seg av.

Dette var altså en vakt fra min hverdag

3 kommentarer

Benedicte Strøm

16.09.2012 kl.01:23

Hei. Synes det var spennende å lese bloggen din og skal fortsette imorgen. Jeg jobber som bestyrer på et sykehjem og holder på med å lage en blogg om aktiviteter på sykehjem - hva tro du om det?

Kristin

03.05.2013 kl.11:30

Kjempe spennende å lese bloggen din, skal følge med her. Jeg drømmer om å bli sykepleier og skal søke neste år. Veldig inspirerende å lese om din hverdag som sykepleier, fortsett gjerne med det :-)

08.10.2014 kl.22:49

Pass taushetsplikt:)

Skriv en ny kommentar

hits