Adrenalinrush!

For første gang på lenge har det endelig vært rolig på jobb. Vi fikk sendt hjem og overflyttet nesten halvparten av pasientene våre før helgen, men likevel fikk jeg kjørt meg skikkelig i går. Vi ventet en "øyeblikkelig hjelp" i vaktskiftet. Denne type pasient kan være alt fra feber og lave blodverdier til sterke smerter og blødninger. Denne gangen var det det sist nevnte. Jeg fikk ansvar for pasienten, og i 4 timer var jeg inn og ut av rommet uten mulighet til å sette meg ned, gå på do, drikke, NOTHING. Men tida gikk så fort at jeg tenkte ikke særlig over det der og da. Det var smertebehandling, akuttbehandling, beroligende behandling, støtte, væskebehandling, blodtransfusjon, to leger, 3 sykepleiere, det var helt vilt! Det er ikke normalkost på min avdeling, og det var en utfordring for meg som kun har 1 års erfaring.

Det som var ekstra spennende med pasienten var målingene hennes, blodtrykk, puls, saturasjon og temperatur. Mens de førstnevnte var stabile, var temperaturen lav. Veldig lav og synkende. På et tidspunkt var den vel nede på 33 og noe. Ingen av oss hadde vært borti lignende. Mens legene fikk beskjed, snakket jeg med en annen sykepleier om hva vi kunne gjøre. Vi måtte varme pasienten opp! Tepper, varmeflasker, lue... Vi kokte pasienten, stakkars. Heldigvis hjalp det, selv om det tok 4 timer å få opp temperaturen med 3 grader. 

Etter på fikk jeg endelig satt meg ned og spist litt. Frem mot vaktskiftet var jeg innom og tok temperaturen hvert 20. minutt. Den varierte kraftig, vi kom fram til at det kom til å bli for mye for nattevaktene hvis de skulle overvåke pasienten like hyppig om natten. Da rapporten til nattevaktene begynte, fikk jeg snakket med vakthavende lege om å flytte pasienten til overvåkningsposten. Jeg klarte ikke gå hjem før vi hadde fått svar. Til min store glede var det kapasitet der og jeg er sikker på at pasienten fikk en god og overvåket natt der nede.

Jeg har aldri hatt lyst å jobbe på en akuttpost eller bli akuttsykepleier, men etter det adrenalinrushet jeg hadde i kroppen min i går skjønner jeg at folk vil det. Det er utrolig spennende! Dessuten fikk jeg en skikkelig mestringsfølelse, selv om jeg fikk mye hjelp og spurte mye. Men nå har jeg lært masse. Jeg ser at jeg kan klare det. Kanskje det blir akuttsykepleier av meg tilslutt?

    

Én kommentar

Synne

06.12.2014 kl.18:17

Hei! Har vært spennende å lese bloggen din, da jeg selv vil bli jordmor. Startet på første året på sykepleien i år, og lurte på hva snittet for å komme inn på jordmorstudiet ligger på? Vet det varierer fra sted til sted, men hadde vært fint å vite omtrent :) Gjerne send en e-post.

Skriv en ny kommentar

hits