Keisersnitt og fødsel!

Den tredje dagen i praksis på Tomaini skjedde det endelig noe som kunne ligne en fødsel. En gravid som var innom dagen før hadde besluttet at hun ønsket keisersnitt, siden hun var langt over termindato. Det skal sies at termindatoen her regnes nesten utelukkende utfra siste mens. Dermed er det ofte feil termindatoer man opererer med, ofte fordi de husker feil eller ikke vet datoen. Vi hadde et tilfelle av en dame som ventet sitt 6. barn, som ikke hadde peiling på hvilke år barna var født. Det er ganske vanlig å ikke vite fødselsdatoen sin her. Men uansett.... Vi fikk være med på forberedelse til keisersnittet og selve keisersnittet. Den gravide fikk veneflon som det ble koblet opp væske på og et kateter. Deretter måtte hun gå fra fødestua, gjennom klesvask som hang til tørk utenfor og til operasjonssalen. 

De er veldig nøye på bruk av sterile hansker og at ting skal vaskes her, men de sterile hanskene forblir sjeldent sterile lengre enn det øyeblikket de tar det på seg. Og da når de vasker utstyr og kropp, hjelper det lite at de tar på området igjen med de ikke-lengre-sterile hanskene. Men sånn er det nå her. Jeg og Kine var veldig gira for at vi fikk bli med på keisersnitt!

Selve keisersnittet var et relativt likt inngrep som i Norge. Det er så klart en helt annen standard, men med tanke på hva de har som utgangspunkt her i Tanga, var det ganske bra. Selv om kvinnen måtte stikkes minst 10 ganger før spinalen traff. Vi var spente på å se hvor stort barnet var, siden den var så mange uker overtid og det forrige barnet hennes hadde veid 6 kg da det ble født! Men ut kom det en liten 3 kilos gutt med masse fosterfett! Skulle gjerne vist bilde, men jeg fikk ikke spurt om tillatelse fra moren.

Etter keisersnittet gikk vi til svangerskapsklinikken som vi hadde vært på hele uken. Vi hadde med noen jordmorstetoskop, målebånd, penner og nøkkelbånd som takk for at de tok så godt vare på oss. Det ble satt så stor pris på av de som jobbet der. Flotte jordmødre, sykepleiere og nonner som tar godt vare på kvinnene i lokalsamfunnet! 

I dag var vi på et nytt praksissted, Mikanjuni. Dette var mer et helsesenter. Det er ikke mulighet for operativ forløsninger der. Da vi kom fikk vi raskt beskjed om at det var en kvinne i fødsel med 8 cm åpning. Endelig skulle i få en fødsel! Siden Kine hadde et par fødsler færre enn meg, fikk hun starte. Kvinnen lå på en høy, slitt benk med et plastdekke og en kanga, et slags omslagslaken, under seg.

I åpningstiden byttet jeg og Kine litt på oppgavene slik at jeg kunne få fødselen som en åpningstid. Det var langsom fremgang etter at vi kom og det endte med at vi måtte ta vannet og henge opp drypp for å forsterke riene. Før det varte riene bare 15 sekunder. Til slutt vurderte vi at det var på tide å trykke. Jordmoren fra Norge som var med oss hjalp til med å få barnet lengre ned mot bekkenbunnen og så tok Kine over og forløste barnet. Barnet var ganske medtatt da den ble født, men etter 10 min skrek den bra og fikk kun trekk for farge på Apgarscoren. Barnet ble veid nesten umiddelbart til 4,2 kg, noe som er veldig stort til her å være! Siden kvinnen hadde vært lenge i fødsel, var tredjegangsfødende og barnet var stort måtte vi være obs på blødning. Her får de oxytocin på indikasjon, og det ble vi nødt til å gi henne siden livmoren hennes ikke trakk seg tilstrekkelig sammen.    

Det var fantastisk gøy å jobbe med fødsler igjen! Jeg klødde i fingrene etter å kaste meg over fødselen, og gleder meg til det er min tur å forløse barn!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits