Små skritt, Miriam.

Jeg er lat. Svært lat. Samtidig som jeg blir beskrevet som et "ja-menneske" som er med på alt. Fra mitt perspektiv, stemmer ikke det. Hvis det er noe jeg har arvet fra pappa, er det at jeg er en sofasliter, som han liker å kalle det. Det er den kjipeste egenskapen jeg har. Derfor, samtidig som jeg blåser nytt liv i bloggen, skal jeg blåse nytt liv i meg. Prosjekt "Aktivere Miriam" (takk, Skam-Eskild) starter i dag. 

Målet mitt i år har vært å trene 2-3 ganger i uka. Det er nesten 2 måneder siden jeg har vært på trening sist. Men i dag skulle jeg aktiveres. I dag fant jeg ut at jeg er pinlig svak (ikke at jeg ble overrasket akkurat). Og utrolig flau over det. Jeg er så glad for at det er jenteavdeling der jeg trener, slik at jeg kan skjermes. 

Bildet over ville jeg lagt ut på insta eller no for å vise hvor flink jeg har vært i dag. 
Bildet nedenfor er realiteten, så kanskje det egentlig er det som burde bli lagt ut? 
Hva hadde fått flest likes? Å vent, det var jo det jeg ikke skulle bry meg noe om.



 

Lat som jeg er tok jeg bussen hjem etterpå istedenfor å gå 15 minutter. Og med unntak av en dusj, har jeg bare sittet i sofaen og sett på "Call the Midwife" etterpå. Hmm, små skritt, Miriam, små skritt. 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits